Begreper, begreper, begreper

Operasjonalisering, formativ vurdering, summativ vurdering, kompetanse, vurdering for læring, framovermelding, formell, vurdering, uformell vurdering, fagsamtale, elevsamtale, kontaktsamtale, kompetansemål, læreplanmål, måloppnåelse, grunnleggende kompetanse... Det er en jungel av begreper alle som er i befatning med skolen møter. Det er ikke alltid like lett å holde orden på begrepene. Denne bloggens tema skal være operasjonalisering, formativ vurderig og kompetanse. Vi får se hvor vi ender denne gangen. Hva menes så med disse tre begrepene?

Henning Fjørtoft (http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/SilverlightPlayer/Default.aspx?peid=06ac2ae5f93644928727ea85a7d0ba3f1d) snakker om operasjonalisering i forbindelse med kompetansemålene og nevner to varianter av operasjonalisering. Den ene måten er å bryte ned kompetansemålene til små delmål som konkretiseres så mye som mulig. Dette kan i noen sammenhenger være mer håndterbart for elevene enn de store kompetansemålene. En av ulempene ved denne operasjonaliseringen, er at helheten forsvinner for mange når alt skal splittes opp. Den andre metoden han snakker om er "Big Ideas", hvor man grupperer flere mål rundt en samlende ide. De grunnleggende ferdighetene blir integrert i arbeidet til elevene. Uansett er det viktig at elevene forstår hva de skal lære.

Det snakkes om hvor viktig det er å måle elevenes kompetanse på de ulike områdene, at elevenes kompetansen må styrkes og at vi må måle hvor elevene ligger i forhold til kompetansemålene. Hva er så kompetanse? Slemmen definerer kompetanse som "...evnen til å mestre komplekse utfordringer." (Slemmen (2009): Vurdering for læringe i klasserommet", Oslo: Gyldendal, s. 182), mens Henning Fjørtoft (http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/SilverlightPlayer/Default.aspx?peid=191958794bc24899b89fb05dd92315021d) sier at kompetanse er det elevene kan gjøre etter at de har lært, i tillegg til å mestre komplekse situasjoner. Hvordan måler vi så elevenes kompetanse? Hvordan ser kompetanse ut? Til syvende og sist er det vel elevenes forståelse vi ofte ønsker å kunne vurdere. Forståelsen er satt sammen nødvendig kunnskap og nødvendige ferdigheter. Når elevene har den kunnskapen og de ferdighetene som trengs for å oppnå forståelse, kan de også ofte overføre det dette fra en kontekst til en annen kontekst.

Forskning, for eksempel Black og William (2006), sier oss at rett vurdering vil gi læring som resultat, mens feil vurdering ikke har noen læringseffekt i det hele tatt. Her sies det at når elevene bare får tilbakemelding - og ingen karakter - lærer de bedre til neste gang enn hvis de bare får karakter. Det er vel ingen overraskelse, siden det er i tilbakemeldingene man kan få vite hva man må jobbe mer med. At kun tilbakemelding skulle ha så mye større effekt enn kombinasjonen tilbakemelding og karakter, forundret meg. Eller egentlig ikke. Jeg regner med at mange av elevene også her kun ser på karakteren framfor å se på kommentarene og se på karakteren i den sammenhengen.

I hvert fall på min arbeidsplass har ledelsen fokus på vurdering for læring, som man også kan kalle formativ vurdering. Det presiseres fra ledelsen at det er viktig at vi som underviser gir elevene våre en løpende vurdering i undervisningen. Den formative vurderingen foregår både i undervisningssituasjonen og i de mer formelle situasjonene, som for eksempel i framovermeldingene. Et nyttig redskap, både for elever og lærere, er egenvurderingen. Å få elevene til å bli bevisste hva de kan og ikke kan, hvor de ligger faglig, kan hjelpe dem på veien videre. For at dette skal ha en god effekt, må elevene også vite hvor de skal. Hva er hensikten med arbeidsoppdraget? Ved en summativ vurdering, som også kalles vurdering av læring, får elevene vurderingen etter at arbeidet er avsluttet. Da har kommentarene liten effekt. For elevenes del er arbeidsoppdraget unnagjort.

Vi må starte med målet og så jobbe oss til start (Wiggins og McTighe, 2005). Elevene trenger at det de gjør oppleves meningsfullt, og det er vel ikke for mye forlangt? Da må de også ha en forståelse av hva de skal lære.