Å skape en mening

"Hvorfor skal vi lese dette da?" "Jeg har aldri lest ut en hel bok." "Jeg liker best bøker om ting som faktisk har hendt." "Jeg skal aldri lese noe jeg." Slik kunne jeg ha fortsatt lenge. Utsagnene kommer fra elever jeg har hatt, og jeg har hørt det meste flere ganger. Så hva er egentlig poenget med å lese - og i denne sammenhengen, skjønnlitteratur? Er det ikke nok at elevene leser faglitteratur?

Nei, elevene trenger skjønnlitteraturen også. Og når jeg sier elevene, så tenker jeg både på elevene på studieforberedende og på yrkesfag. På yrkesfag også? Ja, de bør også være i stand til å skille mellom virkelighet og fantasi i møte med tekster. Og de trenger vel også en viss dannelse for å fungere godt? Atle Skaftun (Skaftun 2009:11) sier at vi ikke lenger kan forutsette at skjønnlitteratur er en selvfølgelig del av kulturarven og en vesentlig del av elevenes kulturelle identitet. Da bør vi vel kanskje forsøke å gjøre noe med det? I denne sammenhengen kommer begrepet dannelse opp, men hva betyr nå egentlig dette begrepet? Hvis man for eksempel søker på ordet dannelse i UiOs nettordbok, får man blant annet følgende definisjon: "1 (grad av) finhet i kultur og væremåte kombinert med (visse) kunnskaper" Det er ikke viktigst hva man kan, men hvem man utvikler seg til å være. Laila Aase legger blant annet vekt på hvem man er, ikke nødvendigvis hva man kan. Alle trenger en grunnleggende dannelse for å kunne fungere i samfunnet, kunne ha gode samtaler og å forstå alle tekstene vi omgis av, både faktatekster og fiktive tekster, også sammensatte tekster.

Begrepene dannelse og literacy henger sammen. Ved å være literate blir man dannet. Selve begrepet literacy er vanskelig å få et skikkelig grep på. Betydningen har forandret seg, og vi bruker fremdeles det engelske ordet. Det er ingen god, dekkende oversettelse på begrepet, men det har med kompetanse å gjøre, kompetanse til å forstå tekster og å selv produsere tekster. Det finnes mange ulike teksttyper, og det er viktig å ha kunnskap om disse og selv kunne nyttiggjøre seg dem. Penne sier literacy er "et uttrykk for det metaspråket vi alle trenger for å kunne tolke og forstå både litteratur, film og den verden vi lever i." (Penne 2010:16).

Det er interessant, både det Skaftun og Penne skriver om hvilken rolle litteraturen har hatt, har og bør ha i skolen. Pennes undersøkelser av ulike skoler og klasser (Penne 2006), viser at det er mange hensyn å ta når man skal jobbe med skjønnlitteratur i skolen. Det er interessant at Penne i utgangspunktet ikke hadde tenkt å se på den sosiale bakgrunnen til elevene, men hadde tenkt å dele dem inn etter kulturelle skiller. Av egen erfaring ser jeg at det kan være mer fruktbart å dele inn i sosiale grupper enn den kulturelle - eller skal jeg si etniske?

Store forskjeller når det gjelder elevenes bakgrunn, krever en grundig kartlegging fra lærerens side om hvor elevene står når det gjelder deres litterære bakgrunn. Å skape et tolkningsfellesskap er viktig i arbeidet med skjønnlitteratur. Elevene skal blant annet etter vg1 studieforberedende kunne "gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har". Kompetansemål - skriftlige tekster Ved å jobbe med felles tekster, valgt av læreren på grunnlag av bestemte kriterier, kan elevene få en felles forståelse av de språklige virkemidlene.