Når jeg ved skolestart spør elever om de leser, får jeg som regel til svar at de ikke er lesere. Det hender noen er mer våken enn andre, og spør meg hva jeg mener med tekster. Når de da får vite at det ikke bare gjelder om de leser bøker, aviser eller blader, men også skjermtekster, meldinger på mobil og datamaskina, for eksempel msn, er det langt flere elever som svarer at de leser. Det samme skjer når jeg prøver å kartlegge elevenes skrivevaner. Svært mange elever er skrivere, særlig av korte, uformelle, muntligpregede tekster. Dette kan slå både positivt og negativt ut for elevene. Det er blant annet avhengig av hva slags tekster elevene skriver og hvilket formål de har med teksten. Noen av tekstene som produseres, er svært private og kanskje bare ment å bli lest av en leser, for eksempel på msn eller som sms. Da kan tekstene ha et muntlig preg, kanskje se ut som et telegram. Om dette er den måten de som oftest skriver på, vil de etter hvert kunne glemmme rettskrivingen. Andre elever skriver for eksempel blogger, og da kan de ha et større publikum. Å skrive godt vil da kunne være viktig, og hvis de da skriver på dialket, vil det kunne ekskludere mulige lesere. Dette kan være en arena for god skrivetrening. Når det gjelder lesing, tenker jeg at de som ikke har utholdenheten eller ferdighetene som trengs for å lese bøker av en viss lengde eller med et visst språk, vil kunne finne tekster som passer til dem på nett. En utfordring kan være at de ikke nødvendigvis får trening i å lese lengere tekster. Når man for eksempel er vant til å lese hypertekster, vil det kunne kreves ekstra utholdenhet å måtte lese en lang tekst. Når man leser hypertekster, blir man vant til å kunne klikke seg videre og videre, og på den måten blir man en mer aktiv leser. Man velger for eksempel hva man vil lese mer om, og hvilke ting man ikke ønsker å lese mer utfyllende om.
Elevene er stort sett drevne brukere av mange av de morsomme mulighetene som datamaskina gir oss (sosiale media), men mange av dem trenger hjelp til å bruke den optimalt som et digitalt verktøy i skolesammenheng.Vi tar det kanskje for gitt at de vet hvordan de best skal finne informasjon og bruke den riktig i skolesammenheng. LK06 sier at det å kunne bruke digitale verktøy er en av de grunnleggende ferdighetene. I denne sammenhengen er det interessant at det er en revisjon på gang av betegnelsen på den grunnleggende ferdigheten fra "å kunne bruke digitale verktøy" hvor fokuset ligger på selve programvare og utstyret, til "digitale ferdigheter", hvor fokuset skal være på "de kognitive dimensjonene som holdninger, forståelse og kommunikasjon vektlegges sterkere." Udir ønsker en tydeligere helhet rundt elevenes digitale skolehverdag. Begrepet literacy er også i denne sammenhengen aktuelt. Hoem&Schwebs snakker i boka tekst2null om at literacy når det gjelder Web 2.0 bør omfatte digital dugelighet, kyndighet og dannelse. Mange elever
De aller fleste elevene er logget på ulike sosiale medier det meste av tiden. Jeg ser for eksempel at selv om skolen har lagt inn sperre mot Facebook (FB), er mange elever pålogget og holder seg oppdatert der i løpet av skoledagen. Et tema som stadig kommer opp, er om man bør ha en slik sperre eller ikke. Elevene finner jo uansett ulike løsninger for å komme seg inn. Kanskje man heller bør ta i bruk dette sosiale mediet i undervisningen, som PLN? Det er flere lærere som har gjort det, blant annet Liv Marie Schou. En elev på en skole hvor FB ikke var sperret og hvor flere lærere brukte dette som en læringsarena, fortalte meg at det nesten ble for mye av det. Det var ikke lenger like fristende å bruke pausene og kveldene til å kikke på oppdateringer osv. Det er flere fordeler ved å bruke feks FB eller å opprette en Wiki i undervisningen. Det multimodale aspektet er relevant, med tanke på hovedområdet sammensatte tekster, men det er kompetansemål i andre hovedområder som også kan dekkes gjennom bruk av ulike sosiale medier. Både på FB og Wiki kan elevene legge inn egenproduserte tekster og illustrere dem. De kan legge inn bilder, filmsnutter osv. Ved å bruke sosiale medier i undervisningen, kan vi jobbe både med å gi elevene de grunnleggende ferdighetene i ulike sjangere, gi dem veiledning i bruk av andres tekster, bilder og filmer og å gi dem en forståelse av sosiale mediers rolle i samfunnet.
Hei!
SvarSlettDet er flott at du deler eigne erfaringar med lesaren. Viktig er det at du understrekar for elevane at omgrepet "tekst" er eit vidt omgrep. Det er interessant å lese korleis ein kan bruke facebook på alternative måtar.
Hei Monica!
SvarSlettDet er interessant at du tar opp emnet digial literacy. Min erfaring som lærer på MK i Arendal er at mange elever er godt kvalifisert til å kommunisere via web 2.0 både sent og tidlig, i fritid og skoletid, men jeg er litt bekymret over at mange av dem ikke besitter særlig inngående litercy når det å bruke sitt viktigste daglige verktøy, nemlig egen PC. I god "Google-geneasjon" ånd bruker de stadig søkefunksjonen i Windows for å finne frem til filer de trenger å åpne. Ofte går det fint og filene blir funnet, men hvis ikke søket treffer er mange svært rådville med hensyn til hvordan operativsystemet og Windows utforsker fungerer og viser liten kunnskap om hvordan strukturen på eget verktøy er bygd opp. Av og til kan det være vanskelg bare å få dem til å opprette en mappe innen i en annen mappe for så å legge en fil i den nyopprettede mappen. Det er for eksempel sentralt når jeg underviser i web og de må lage en rotmappe til sin lokale webserver, slik at de kan få testet om websidene fungerer som de skal.
En annen effekt av manglende forståelse for verktøyets oppbygning er at de stort sett kontinuerlig henter dokumenter utenfra og lar maskinen bestemme hvor disse skal legges, uten at eleven selv vet hvor det blir av dataene. Det medfører uendelig store mapper med nedlastede filer. De aller minst literate gjør alt mot skrivebordfilen på PC-en, med det reusltat at den blir vanvittig treg å starte og ofte trenger tilsyn fra IKT-personell.
Jet vet ikke helt om det er lærerne og andre voksne som har "sovet i timen" og ikke gitt elevene et innblikk og en forståelse for hvordan verktøyet fungerer, men jeg opplever at selv om elevene kan vise til en betydelig litercy når det gjelder såkallt sosiale medier, går det jevnt nedover med PC-literacy. Google bør imidlertid være fornøyd med utviklingen, ettersom som mengde elever svinger innom google.no, selv om de bare skal sjekke en nyhet på vg.no.
Det er flott å tenke i retning av å bruke FB eller andre nye nettjenester, men mange ville også ha tjent på å forstå litt mer av hva som foregår under tasturet på egen laptop også.
Hei Lars-Erik!
SlettTakk for det reflekterte svaret! Vi har en jobb å gjøre når det gjelder elevene og deres digitale literacy. Jeg har lært mye dette semesteret som jeg har begynt å putte inn i neste skoleårs planer. Nå er det bare å vente på revisjonen av lærplanen og sensur...